Du er her:

Historiske veivalg

Våren 1816 vedtok Stortinget å gjøre Bodø til kjøpstad - de besluttet å etablere en ny by.

Bodø på 30-tallet1930-tallet: Byen var vi vekst. Veksten var drevet frem av handel, fiskeri, transport og bankvirksomhet.

 

 

 

 

 

 

Bodø brenner 27. mai 194027. mai 1940 ble byen bombet

 

 

 

 

 

 

 

Bodø i ruinerStore deler av byen ble lagt i ruiner. 420 bygninger ble ødelagt. 380 av dem bolighus.

 

 

 

 

 

Bodø i ruiner 23700 av byens 6300 innbyggere mistet sine hjem og flere av dem drevet på flukt. 15 mennesker mistet livet.

 

 

 

 

 

OppbyggingMed hjelp av, blant annet, svenske bistands midler ble byen møysommelig bygget opp igjen gjennom krigsårene og etterkrigsårene.

 

 

 

 

 

Overblkk gjennoppbyggingenMens oppbyggingen av den nye byen pågikk gikk krig over i fred, men samtidig skjedde det noe på den politiske verdenscenen...

 

 

 

 

 

Sovjetisk og amerikans flaggSeiersherrene fra krigen startet en ny krig, en kald krig om hvilken supermakt som skulle ha verdensherredømme. Det skulle få stor betydning for lille Bodø nord i Europas ytterkant...

 

 

 

 

Hernes 1949Utbruddet av Koreakrigen 25. juni 1950 medførte en amerikansk og europeisk frykt for et nært forestående sovjetisk angrep på Vest-Europa. I NATO-toppetmøtet samme år ble det besluttet at det måtte etableres en kampflybase i nord. Det sto mellom Bardufoss og Bodø. 4. oktober 1950 gikk det telegram fra regjeringen til Øverskommanderende i Nord-Norge om å iverksette arbeidet og at Hernesprosjektet skulle legges til grunn. Og det hastet. Rullebanen måtte være ferdigstilt sommeren 1951. Hernesmyra besto da av flere gårdsbruk. Beslutningen ble ikke bare godt mottatt...

 

Faksimilie Nordland Arbeiderblad 4.3.1952I praksis ble en hel bygd innløst. Det skapte naturlig nok sterke reaksjoner hos de mange som ble berørt. Samtidig medførte utbyggingen en kjærkommen oppsving for et næringsliv som strevde i motbakke. På det meste var det 2000 mann i sving under anleggsarbeidet. Sommeren 1951 var rullebanen klar for militær virksomhet og våren 1952 åpnet den for sivil trafikk. Siden pågikk utbyggingen av flystasjonen frem til 1955, med stadig nye utbygginern i tiårene som fulgte.

 

 

 

 

 

Faksimilie fra Nordland Arbeiderblad 4.3.1952,

 

 

Starfighter i Bodøs gaterEtterhvert ble flyplassen og hovedflystasjonen en av byens største arbeidsgivere og en kraftig vekstimplus for utviklingen av byen. Ikke minst formet den Bodøs identitet som forsvars- og flyby. En identitet som ble kraftig ståret, da stortinget besluttet å legge ned Bodø Hovedflystasjon 14. juni 2012.

Fortsatt leverer nærmere 50 bedrifter varer og tjenester til flystasjonen som fortatt er fullt opreativ, men i årene som kommer trappes aktiviteten ned før den fases helt ut i 2022/23.

 

Bodø sett overnfra gammel og ny rullebaneByggingen av flystasjonen var et sikkerhets- og forsvarspolitisk hasteprosjekt, drevet frem av en frykt for krig. Andre sivile hensyn ble ikke vektlagt. Det medførte at rullebanen ble bygget midt på Bodøhalvøya. Det ga rom for å fortsette å bygge den nye byen i nord og økt forsvarsaktivitet i sør for rullebanen. På bildet til venstre ser man også rester av den strategisk viktige gamle plankerullebanen som Royal Air Force etablerte for å hindre tyske luftforsyninger til isolerte tropper under kampene i Narvik. Plankene fra rullebanen ble siden brukt til å bygge den nye byen, og er på mange måter et historisk vitnerbyrd om at Bodø har både bygget ny by og ny flyplass før.

 

Faksimile Avisa NordlandI 1950 var det sikkerhet- og forsvarspolitiske hensyns som drev frem den raskeste og enkleste løsningen. Et historisk feilgrep med hensyn til plassering og byens arealmessige byutviklingsmuligheter, et historisk klokt grep med tanke på nasjonal sikkerhethet og med stor betydning for byens vekst.

Hans Heieraas skrev diplomoppgave om Hernesalternativet i 1949 og ble siden prosjektleder for utbyggignen. Allerede på 70-tallet medga han at om det ikke hadde vært for de sikkerhetspolitiske tidspresset, hadde de bygget rullebanen i sørvest på Bodøhalvøya.

Et historiske veivalg som formet ettertiden kan nå erstattes av et nytt historisk veivalg for fremtiden. Les mer under "Nye muligheter"

(Faksimile Avisa Nordland)